Hans Hansen, også kalt ”Spektor´n på Bolfoss”, (f. 29 sep 1813 i Søndre Mangen,
Aurskog, Akershus) giftet seg to ganger, første gang med Gunhild Marie Hansdatter Viggenes (f. 29 okt 1819 i Rishagen, Aurskog, Akershus – d. 5 aug 1857 i Bolfoss, Bolskogen, Vestmarka, Eidskog), og andre gang med Karolina Petersdotter Lind (f. 25 des 1839 på Stömme jernbruk, Stavnäs, Värmland, Sverige – d. 8 jan 1903 i Bolfoss, Bolskogen, Vestmarka, Eidskog).
Er damen på bildet hans første eller andre kone? Den avbildede mannen er ”Spektor´n” selv.

På oppfordring fra Frede Eriksen legger jeg til litt flere opplysninger om Spektor´n, hans familie og Bolfoss Bruk.

Hans Hansen Mangen Søndre ble f. 29 Sep 1813 i Mangen Søndre, Aurskog, Akershus, som sønn av Hans Hansen Mangen og Anne Olsdatter Haneborg. Døpt 10 Oct 1813 i Aurskog, Akershus; døpenavn Hans Hansen. Han giftet seg 13 Oct 1845 i Aurskog, Akershus med Gunhild Marie Hansdatter Viggenes. Da deres eldste datter ble født i 1847 bodde de på Bolfoss, Bolskogen, Vestmarka, Eidskog, Vinger. Han begynte som inspektør eller fullmektig ved Bolfoss Bruk rundt 1850 ifølge bygdeboka. Han ble gjerne kalt for `Spektorn`.
Gunhild Marie Hansdatter Viggenes ble f. 29 Oct 1819 i Rishagen, Aurskog, Akershus, som datter av Hans Gulbrandsen Sætra og Mette Karine Madsdatter Rishagen. Døpt 31 Oct 1819 i Aurskog kirke, Aurskog, Akershus. Gunhild Marie døde allerede 5 Aug 1857 på Bolfoss, bare 37 år gammel, og ble gravlagt 13 Aug 1857 i Vinger prestegjeld, Hedmark.
Hans Hansen giftet seg andre gang med Karolina Petersdotter Lind den 28 May 1860 i Eidskog kirke, Matrand, Eidskog, Hedmark. Hun ble f. 25 Dec 1839 på Stömme jernbruk, Stavnäs, Värmland, Sverige, som datter av Petter Nilsson Lind og Martha Jansdotter Hult. Døpt 29 Dec 1839 i Stavnäs, Värmland, Sverige. Før 31 Jul 1858 bodde Karolina på Älgå bruk, Älgå, Värmland, Sverige. Hun kom til Bolfoss som tjenestejente (pige) året etter at Hans Hansen var blitt enkemann. Vel et ar senere fikk de en sønn sammen, og 10 måneder senere giftet de seg altså. I 1865 bodde Karolina og Hans på Boelfoss (plads), Eidskog, Hedmark, Norge, og han er oppført som Bruks Fuldmægtig. Den 20 Jun 1869 er han oppført som Hans Hansen Bolfos. I folketellingen 1900 er de bosatt på Bolfos husmandsplads, Eidskog, Hedmark, Norge, som husmandsfolk med jord. De fleste av de yngste barna bor fortsatt hjemme hos dem. Karolina døde den 8 Jan 1903 på Bolfoss, 63 år gammel, og ble gravlagt 16 Jan 1903 ved Vestmarka kirke, Vestmarka, Eidskog, jordfestet samme dag. Hans døde året etter, den 4 Mar 1904 på Bolfoss, i en alder av 90, og ble gravlagt 12 Mar 1904 ved Vestmarka kirke, Vestmarka, Eidskog, Hedmark, og jordfestet samme dag.

I Eidskog Slektshistorielags medlemsblad, Eidskogingen nr.3 2009 skrev Bjørn Gunnar Lindalen artikkelen ”Spikerbruket på Bolfoss, Vestmarka”, hvor Hans Hansen Søndre Mangen og hans familie var omtalt. Her kommer et utdrag fra den. Mer om Hans Hansens barn finner dere omtalt i nevnte medlemsblad, det blir for langt å ta med her.

”I Vinger prestegjeld var det i 1850 3 spikerverk/spikerbruk. De hadde en arbeidsstyrke på 40 mann. I 1865 var det 6 spikerbruk/spikerverk, og da var arbeidsstyrken 66 mann. Av spikerverk førte lensmannen i 1855 opp disse: Sikåa (John C. Bredesen), Brødbøl (kaptein Frydenfeldt), Magnor (Hedemark), Bolfoss (O. Haneborg), Rambøl (Wennerstrøm) og Fjeld (kjøpmann Johnsen). Ved disse bedriftene arbeidet det i 1855 91 mann. De hadde 28 spikerhammere og en årsproduksjon på 1475 kasser spik. Av trekull brukte de sammen omtrent 1370 lester, som var betalt med i gjennomsnitt 72 skilling lesten, eller omkring 825 spesidaler totalt. Kullene ble produsert i bygda.
O. Haneborg var fra Aurskog. Han eide altså spikerbruket på Bolfoss. I 1855 ble produksjonen oppgitt til 200 kasser. Bruket hadde 4 spikerhammere. Det arbeidet 13 mann inklusive regnskapsføreren der.
Bosettingen på Bolfoss går antagelig tilbake til 1600-tallet, men kan også være eldre, skriver bygdeboka. Fossen eller Bolfoss var fra noe før 1850 delt i to plasser, nemlig den gamle husmannsplassen Fossen og bruksfullmektigplassen Bolfoss, som kom med oppbyggingen av spikerbruket fra noe før midten av 1800-tallet. Virksomheten ved spikerbruket opphørte i 1880-åra, skriver bygdeboka. Spikersmia medførte at det kom folk fra andre kommuner til Bolfoss som smeder. Noen var svenske, og andre kom fra Odals Værk. Fra midten av århundret var Hans Hansen fra Søndre Mangen i nabokommunen Aurskog i Akershus bruksfullmektig eller inspektør, og ble kalt ”Spektorn”.”

Som antydet var det snakk om Åkroken i Eidskog, og familiefaren var Olaf Flaen, som ble kalt Aakroken etter stedet han bodde, slik skikken ofte var. Bjørn Gunnar Lindalen i Eidskog slektshitorielag har funnet fram viktige data og utfyllende informasjon om både mor, far og flere av barna. Opplysninger fra Reidun Myrvold Holter, Elin Holter, Anne Sigrid Myrvold, Tore Jerud og Sten Tommy Godtlund har ytterligere bidratt til å løse floken og kaste lys over saken. Stjerne i margen til dere alle.
Snart kan dere lese hele historien i avisa.

Har du bildemotiver fra gamle dager som er relatert til påske, eller som passer i den anledningen? Kan du tenke deg å dele det (dem) med andre gjennom Den gang da? Legg det i så fall ut her på sonen med nødvendig info om tid, sted og navn, eller kontakt undertegnede, så kommer det kanskje også i papiravisa før påske.
På dette bildet i solhellinga er Ella og Alf Skarphol fra Kongsvinger nummer én og to fra venstre. Bildet er utlånt av Per Øivind Skarphol, men det er dessverre i for dårlig datateknisk oppløsning til å kunne brukes i papiravisa.

Kongsvinger-Vinger historielag har fått inn to bilder av den gamle bebyggelsen på Lunderbye Nor, mens det fremdeles sto som et gårdsbruk. Når kan disse bildene være tatt? undrer historielagets leder, Åsne Stolpe.
Hovedbygningen er jo en kjent bygning i Kongsvinger, som mange kjenner i dagens restaurerte versjon. Men når kan dette være? Når ble låven, stabburet og de øvrige bygninger revet?

Har du vinterbilder fra gamledager som du kan tenke deg å se på trykk i Glåmdalen?
I så fall: Last dem inn her på Oigo med opplysninger om tid, sted, navn og eventuelt andre opplysninger. Oppskriften på hvordan du gjør det, finner du i høyremargen.

Marius Rachlev var oppsynsmannens høyre hånd ved Kongsvinger festning. Han fikk den noe uvanlige tittelen håndrekningsmann da han ble ansatt i oktober 1904, da festningen fikk tillatelse til å engasjere en hjelpemann. Dette bildet skal være tatt på festningen høsten 1930. Takket være hjelp fra Den gang da sine gode hjelpere på Internett, kan du snart lese i Glåmdalens papirutgave om Marius, hans kone Anne og haandrækningsmandens oppgaver.